Forrige uke publiserte Leger Uten Grenser en kronikk i Dagsavisen om det vi oppfatter som den norske regjeringens dobbeltmoral og avmakt i spørsmålet om medisintilgang for verdens fattige.
Vi skriver blant annet at regjeringen hjelper med den ene hånden og kveler med den andre.
Kronikken kan du lese her.
Ved første øyekast ser det ut som om regjeringspartiene går i riktig retning. Fra lovnader i Soria Moria-erklæringen og Utviklingsmeldinga (St.meld. nr. 13), til konkret oppfølgingen i WTO- og EFTA-forhandlinger, har de staket ut en helt klar kurs: For fattige land og mot små, rike naboer som Sveits.
Norge lever opp til det selvskapte rykte som «annerledeslandet». Regjeringa sier: “Vi trenger ikke goodwill fra Sveits, men vi ønsker det fra Zimbabwe (og kanskje mener vi også det er ”rett”).”
Dette er god og villet politikk i Leger Uten Grensers øyne.
Samtidig yngler våre kroner i legemiddelselskapet Novartis gjennom Statens pensjonsfond – Utland. Novartis er midt i en juridisk dragkamp med India, og selskapet ønsker å få omgjort en paragraf i den indiske patentlovgivningen som er ment å forhindre at farmasiselskaper tar patent på ubetydelige forbedringer av allerede eksisterende medisiner.
Leger Uten Grenser mener det vil være en katastrofe om Novartis får medhold. Sannsynligheten for at livsviktige medisiner patenteres i India vil øke umiddelbart, og produksjonen av generiske kopimedisiner blir begrenset.
Sagt med andre ord: Folk som trenger medisin for å overleve, får den ikke.
I 2007 sendte Erik Solheim et brev til Novartis hvor han ba dem om å droppe søksmålet. Novartis svarte: Pass deres egne saker. Kanskje har den norske regjeringen skiftet mening siden da, og kanskje mener de nå at Novartis’ søksmål er legitimt.
Vårt poeng er dette: Da må Kristin Halvorsen, Erik Solheim og Jonas Gahr Støre si nettopp det. Det er i all enkelhet respektløst at partiledelsen ikke forholder seg til dette.
For investeringen i Novartis er ikke bare etisk problematisk, men den reduserer også regjeringspartienes engasjement i Stortinget og WTO til en velformulert måte å kaste penger ut av vinduet på. Hvorfor skal vi bruke tid på at politikere og rådgivere skal skrive saksdokumenter, forberede forhandlingsrunder og lage stortingsmeldinger om de i neste øyeblikk skal undergrave sin egen politikk?
PS: Takker Changemaker for dette innlegget, og oppfordrer alle dere andre til å spre følgende spørsmål: Synes Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete det er greit å tjene milliarder på å undergrave sin egen politikk?
Oppdatert: I dag er SV samlet til landsstyremøte på SAS-hotellet i Oslo. Jeg oppfordrer partimedlemmer til å ta opp denne saken med partileder Kristin Halvorsen.
