Gjennom Facebooks Visual Bookshelf kan du holde oversikt over bøker du har lest, få tips om nye bøker fra andre lesende og lese og skrive anmeldelser. For noen uker siden begynte jeg å skrive korte oppsummeringer av bøkene jeg leste, litt for å holde oversikt for meg selv, men også litt for å anbefale og advare de som måtte være interessert. Vel, her er bøkene fra den siste tiden:
GRAPHIC NOVEL: Palestine av Joe Sacco
Strålende om den første intifadaen. Joe Sacco er dramatisk i tegningene, men presis, balansert og først og fremst informativ i historiefortellingen. Kanskje ikke så mye nytt her om du har lest om konflikten på individnivå tidligere, verken av groteske skildringer eller politisk refleksjon, men blandingen av gode historier og bilder som får deg til å føle deg tilstede – enten det er på Vestbredden eller i Nablus – er nokså unikt. Stoffet føles litt gammelt (begynnelsen av 1990-tallet), men det er en nyttig reise tilbake til da mange håpte på at Midtøstens umulige konflikt endelig skulle løses.
GRAPHIC NOVEL: Shortcomings av Adrian Tomine
Skuffende. Blodfattig, “tidstypisk”, kynisk, menneskefiendtlig og rett og slett elendig historiefortelling. Skjønt, historiefortelling, her finnes ingen historie. Det er en billig samling uvesentligheter, hendelser stablet sammen med de tynneste av bindeledd, anemiske tegninger, flate karakterer. Dette er Seinfeld uten humor, eller verre: norsk samtidslitteratur uten sympatisk jammer. Du skal være vel platonisk og fattig på følelser og forestillingsevne for å la deg forføre av dette skvalderet. Sludder!
ROMAN: Innsirkling av Carl Frode Tiller
Carl Frode, du er en stjerne! Mesterlig skrevet, observasjonstungt som bare heia. Innsiktsfullt, provoserende, spennende, mye positivt å trekke fram her. Virkelig blant de ypperste i landet. Personene påkaller sympati, forbannelse, kvalme, redsel, hele spekteret.
ROMAN: Den motvillige fundamentalist av Mohsin Hamid
Tja, lest på to timer, og for så liten innsats får du mye igjen. Han har tenkt godt, men skriver kjedelig og formelpreget. Tror en del har forsvunnet i oversettelsen, mye fornorska språk – fremmed, formelt. Rammefortellinga er akkurat grei nok, men ikke det spøtt mer. Selve berettelsen fra USA-livet er interessant og aktuell. Fint Pakistan-perspektiv, noe nytt, friskt.
KORTPROSA: Menneskejeger av Dejan Enev
Liker du absurd russisk litteratur, er dette en glimrende anledning til å lese en bulgarsk forfatter. Enev har stålkontroll på den komprimerte fortellingen, og besitter den tiltrengte innsikt som kreves for å fortelle kort, presist og meningstett om skjebner som engasjerer til tross for fremmedhet. Språket er samtidig omstendelig og overveldende, som østeuropeisk litteratur ofte er, og brennmerkene fra katolisisme og kommunisme finnes på kroppene og bygningene.
GRAPHIC NOVEL: Pyongyang: A Journey in North Korea av Guy Delisle
Forstemmende og god reise gjennom Nord-Korea. Tegneren og historiefortelleren Guy Delisle er sober, poengtert og udramatisk, men forteller samtidig om et hermetisk lukket, tidvis apatisk, samfunn, som ligger himmelfjernt fra leserens egen hverdag. Tegningene er gode, dialogen er solid og hendelsene er så hverdagslige og attpåtil liketil fortalt, at juvet mellom samfunn og absurditet vokser for hver side. Anbefales.
ROMAN: Brakk av Sigmund Løvåsen
Solid, sympatisk, utførlig og godhjerta. Løvåsen fortjener ros for dette. Miljøet er mesterlig skildra, nært, presist. Ung fortvilelse uten skvalder.
ROMAN: Forestilling om det tyvende århundre av Peter Høegh
Burlesk, fantastisk, slitsom, enspora og fabelaktig. Solid historieforteller, denne Høeg. Men ikke les denna i et jafs. Historiene ligner for mye på hverandre, og slår hverandre i hjel. Vel verdt det.
NOVELLER: Krótkaja og andre fortellinger av Fjodor Dostojevskij
Jeg må ærlig talt si jeg hadde piggene ut før jeg startet å lese. Dostojevskijs romaner er en lise å lese, mens hans noveller (som Jul og bryllup og En ærlig tyv) blir ofte litt uforløste, og kler ikke forfatterens språk like godt. Men i Krótkaja (som vel egentlig kalles en kort roman) får forfatteren brukt hele registeret sitt, etter min mening. Her er det nervestrenger i høyspenn, et velutviklet plot og en kompakt og presis språkføring. Også Et latterlig menneskes drøm er strålende! Spesielt er den korte passasjen om syndefallet utmerket skrevet. Den siste fortellingen, En liten helt, er boken svakeste og minst engasjerende, men inneholder en analyse av den moderne, forfengelige akademikeren som står til gull.
Dostojevskij i kort- og god form.
ROMAN: Applaus av Heidi Marie Kriznik
Om ikke grunnsolide saker, er dette en varm og sympatisk roman. Forfatteren har valgt seg et miljø hun behersker godt, derfor blir det litt slitte temaet om en lurvete far og en skuffet sønn også noe litt ekstra. Forfatteren skriver uten veldig signatur, men godt og presist: Her er lite utenomsnakk, og ingen språklige blendverk. Skulle imidlertid gjerne blitt bedre kjent med hovedpersonen, han er litt stillestående og flat. Kanskje forfatteren skulle turt å skrive om ei jente?
Flink, varm og presis forfatter forteller ei nær historie, og du får sirkusanekdoter med på lasset.
ROMAN: Steve McQueen er død av Rune Christiansen
Dette var dessverre lite verdt. Forsøksvis røft språk som ender i parodien litt for ofte, tynn historie over “tap av bror fører til selvransakelse og forbedring”-lesten. Uinspirert og overlesset med nøyaktige popkul-referanser for ref. skyld. Forfatteren er en bedre poet enn han er romanforfatter. Liker du eksistensielle tales from the gutter ispedd puling, les heller Bukowski eller Fante.
