Dagens innlegg i VG. Trykk på bildet for stor versjon.
Å lede legemiddelindustrien er et tungt verv. Karita Bekkemellem tar for lett på oppgaven.
Tradisjonelt har debatten om tilgang på medisiner falt i én av to grøfter: I den ene finner du aktivistenes taktfaste kritikk av legemiddelselskapenes etikk og moral; i den andre prosederer legemiddelindustrien behersket at selv om de har rørende sympati for dem uten medisiner, er det lite de kan gjøre: De må tjene penger for å forske fram ny medisin.
Til slutt snøfter noen at verden er urettferdig, og så er det igjen stille som i graven.
Veien framover
Kjører du hele tiden debatten i grøfta, er det imidlertid umulig å komme seg videre. Leger Uten Grenser fortalte derfor administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen Karita Bekkemellem at hun sitter på nøkkelen til en tredje vei: et frivillig patentsamarbeid.
Svarene hun ga oss i intervjuet med VG Nett fredag 2. oktober, tyder imidlertid på at hun misforstår vår åpne invitasjon som et blindt angrep. Hun svarer som om hun ikke forstår hva patentsamarbeid er.
Frivillig samarbeid
Patentsamarbeid er helt enkelt en hevdvunnen metode for at minst to selskaper kan samarbeide for å skape bedre og billigere produkter. Et patentsamarbeid for hiv-medisiner betyr at forskere og medisinprodusenter får tilgang til patenter mot at de betaler patentholderen. Slik kan kunnskapen brukes til å framstille eksisterende medisiner eller forske fram nye.
Samarbeidet åpner for konkurranse mellom legemiddelselskapene, slik at prisene på ellers monopoliserte medisiner reduseres. Samarbeidet gjør det også enklere å kombinere virkestoffer fra flere produsenter i én pille, noe som er helt avgjørende for stadig flere hiv-pasienter. Til slutt blir det mulig å utvikle medisiner for mindre kjøpesterke grupper, som barn i fattige land.
Kollektiv forvaltning av patenter sikrer altså rettferdig provisjon til patenteierne og utvikling av billige medisiner, og ideen om et patentsamarbeid har bred støtte blant forskere og politikere. Flere farmasøytiske selskaper har også uttalt at ideen er interessant. I Norge avviser likevel den tidligere statsråden Karita Bekkemellem initiativet før hun engang vet hva det innebærer.
Defensiv, fordomsfull og uinformert
Leger Uten Grenser er overrasket og skuffet over at lederen for legemiddelindustrien i Norge møter initiativet med defensive, fordomsfulle og uinformerte svar.
«Det er viktig at vi har en bransje som klarer å produsere riktige legemidler i fremtiden» sier Karita. Leger Uten Grenser er selvfølgelig enig. Derfor oppfordrer vi også bransjen til å bli flinkere til å trekke veksler på hverandres medisinske innovasjoner gjennom samarbeid.
«Hvis Leger uten grenser mener patenter er hovedproblemet, er det helt feil. De som står for utviklingen av viktige legemidler er en kommersiell bransje som er nødt til å tjene penger.» Her er både Karitas premiss og konkusjon gal. Leger Uten Grenser mener selvfølgelig at patenter og muligheten til å tjene penger på egne innovasjoner er en del av løsningen.
Karita Bekkemellems mest alvorlige misforståelse er likevel følgende: «Av de viktigste medisinene, er 95 prosent gått av patent.»
Tallet er for så vidt riktig, men det er himmelropende irrelevant. Nesten alle hivmedisiner – såkalt antiretrovirale medisiner – er fortsatt patentert på høyinntektsmarkeder. Mange patenter er dessuten tildelt i utviklingsland hvor det ikke finnes kapasitet til å produsere kopimedisiner. Der det finnes kapasitet, er den «frigitte» medisinen som regel under patentbeskyttelse.
LA DET SKJE!: Som administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen har Karita Bekkemellem en enestående mulighet til å forandre verden, slik at også fattige får tilgang til livsviktige medisiner.
Kun en tredjedel av hiv-pasientene som trenger det, får livsnødvendig behandling. For de absolutt svakeste blant oss er tallene enda grimmere: Bare ti prosent av barna har tilgang på gode medisiner.
I en slik virkelighet blir det umulig å bli sittende i grøfta og akseptere de defensive og avvisende svarene fra administrerende direktører som Karita Bekkemellem.
Det er nå snart ett og et halvt år siden organisasjonen UNITAID lanserte ideen om et patentsamarbeid for hiv-medisiner. Leger Uten Genser støtter initiativet fordi vi, i likhet med WHOs generalsekretær Dr. Margaret Chan, er overbeviste om at forskning og utvikling av medisiner kan være behovsdrevet og profittdrevet på samme tid. Vi er imidlertid avhengig av samarbeidsvilje fra legemiddelindustrien for å lykkes.
I fjor behandlet Leger Uten Grenser 140 000 pasienter med hiv-smitte. I stedet for å møte oss med en forutinntatt holdning om at vi ikke forstår industrien, oppfordrer vi Karita Bekkemellem og Legemiddelindustriforeningen om å vurdere vår invitasjon igjen.
Det vil alle tjene på.
En kortere versjon av teksten er i dag publisert i VG, s 37.
