Debattinnlegg i Dagbladet i dag

Som jeg nevnte i går, tydet mye på at Leger Uten Grenser skulle få på et debattinnlegg i dagens papirutgave av Dagbladet. Og det fikk vi! Jeg har spurt redaktør Morten Øverbye (@morten på Twitter) om jeg kan få gjengi PDF-en fra papiravisen her på bloggen, og i god db.no-ånd svarte han:

«Legg gjerne ut faksimile/pdf på bloggen din. Bare fint om flere får delta i debatten.»

Kult gjort av Morten, men litt frustrerende at Dagbladet ikke legger innlegget ut på nettsiden sin slik at det kan diskuteres også hos dem.

Vår opprinnelige tittel var «Regjeringens dobbeltmoral kan koste liv», men i dagens Dagbladet er tittelen «Regjeringens dobbeltmoral». Innlegget kan du uansett lese ved å trykke på det lille bildet under her.

REGJERINGENS DOBBELTMORAL: I leserinnlegget (Dagbladet 29/09, s. 58) argumenterer vi for at regjeringspartiene må tørre å bruke eierskapet sitt i legemiddelgiganten Novartis.

Ellers må jeg si jeg fortsatt venter i spenning på flinke journalister og ansvarlige regjeringsmedlemmer som er villig til å ta tak i saken. Jeg leter fortsatt etter hel ved. Riktignok har Bård Vegar Solhjell sagt at han vil se på investeringene, og det er vi takknemlig for, men ellers har det vært stille fra Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Kristin Halvorsen, Erik Solheim og de mange andre politikerne som sitter med muligheten til å gjøre noe med dette. Minn dem gjerne på det om dere treffer dem. I regjeringsforhandlinger, som journalist, på butikken eller på Twitter.

Til syvende og sist handler det nettopp om det: Bruke makten din til å forandre verden til det bedre.

Og da kan vi alle bruke den lille makta vi har. Vi sier som Mark Twain: It’s not the size of the dog in the fight, it’s the size of the fight in the dog. (Jada, jeg vet. Å sitere Mark Twain er som å parodiere HMK — det er siste utvei. Men denne gangen passa det så godt. Jada, jeg vet det også! Det passer alltid med Mark Twain.)

PS: I dag hadde Aftenposten et forsideoppslag om «oljefondets» investeringer i Marlin-gruven, og jorunalisten Kristoffer Rønneberg har presentert en god sak og fått et solid oppslag. Jeg sendte en epost til ham for å si at jeg likte saken, men også fordi jeg lurte på hvorfor Aftenposten ikke fattet interesse for Novartis-saken. Det er selvfølgelig lumpent å sammenligne de to sakene, men jeg vil likevel minne om følgende:

«Oljefondets» investering i Novartis AG var per 31. desember 2008 på 10,35 milliarder NOK. (Per 31. mars 8,9 milliarder NOK)

Novartis er på Topp 10-lista over «oljefondets» største investeringer, og har vært det i flere år.

Halvparten av alle aidsmedisiner i fattige land er produsert i India.

80 prosent av Leger Uten Grensers over 140.000 aidspasienter (i 2008) behandles med indiske kopimedisiner.

Visste du at … i 2007 signerte over 15 000 nordmenn et opprop hvor de ba Novartis om å droppe søksmålet?

Se også: Twitter-samtale med Bård Vegar Solhjell // Kronikk i Dagsavisen

And in walked the Englishman

Har drøyet litt med å skrive nytt innlegg før jeg visste det var i boks, men da kommer det altså nytt leserinnlegg om Novartis-saken i morgen. I Dagbladet denne gangen. Publiserer det her i morgen.

VÅRT LEVENDE HELVETE: Hva har Italo Calvino med den norske regjeringen og Novartis å gjøre? Mer enn du tror.

Da vi så at Dagbladet publiserte en oversatt versjon av innlegget Norway’s dirty little secrets av den britiske forfatteren Mark Curtis på søndag, slo det oss at Leger Uten Grensers engasjement i Novartis-saken er en presis aktualisering av det Curtis snakker om. Selv om investeringen i Novartis ikke er noen hemmelighet, er den et vektig eksempel på avstanden mellom hva regjeringen sier og hva den faktisk gjør.

Og den understreker med all tydelighet at det er lett å være snill når du er rik, men vanskelig å bli rik ved å være snill.

Curtis skriver:

«Four years ago, [the coalition government] promised to act as a “peace nation” to support a “more democratic world order” and human rights. Yet socialist-led Norway – still living on its benign image abroad – has instead become the home of four dirty little secrets.»

I tillegg til «oljefondets» investeringer i den han mener er tvilsomme selskaper, lister Curtis opp Statoils engasjement i korrupte land som Angola, Iran og Nigeria,  Norges angivelige svik i miljøspørsmålet samt Norges svært framgangsrike våpenindustri, som eksporterer stadig mer våpen til bruk i aktiv krigføring.

Curtis, som uten tvil ser verden gjennom en bestemt politisk optikk, mener disse fire søylene sammen utgjør Norges umoral. Han konkluderer med at Norge har mistet sin etiske særstilling, og nå vandrer tilhopes med klubben av andre rike nasjoner som utnytter verden til sin fordel. Den analysen får stå for Curtis’ egen regning. Siste delen av innlegget hans synes jeg imidlertid fanger noe viktig:

The leitmotif in its unethical policies is the failure to summon up the courage to regulate corporations, whether in oil, arms or finance. Unless governments do this, hopes of an ethical foreign policy will remain a mirage.

Eller som Edmund Burke skal ha sagt: Alt ondskapen behøver for å seire, er at gode mennesker ikke gjør noe.

Hehe. Klarer ikke helt slutte, fordi dette går litt til kjernen av hva jeg tror på. Derfor tar jeg med en siste variasjon over samme tema.

På den aller siste siden av Italo Calvinos Le città invisibili (Usynlige byer), sier Kublai Khan:

“Alt er forgjeves hvis den siste havnen ikke kan være noe annet enn helvetesbyen, og det er dit ned i dypet strømmen suger oss i en spiral som blir stadig trangere.”

Marco Polo svarer:

De levendes helvete er ikke noe som skal komme; hvis det finnes et helvete, så er det det som allerede er her, det helvete vi bebor hver dag og som vi skaper ved å leve sammen. Det finnes to måter å unngå lidelsen ved dette på. Den første måten faller lett for mange: Å godta helvete og bli en del av det, akseptere det i den grad at man ikke ser det lenger. Den andre måten er risikabel og krever vedvarende oppmerksomhet og øvelse: Å søke og å klare å erkjenne hvem og hva det er som midt i helvete ikke er helvete, og få det til å vare ved å gi det rom.

Vanligvis synes jeg Calvino skriver så maniert at jeg ikke får øye på hva han egentlig vil fortelle, men denne siste setningen står støtt:

«Å søke og å klare å erkjenne hvem og hva det er som midt i helvete ikke er helvete, og få det til å vare ved å gi det rom.»

Den sitter i kassa som en ølflaske.

Regjeringen tjener milliarder på dobbeltmoral

Forrige uke publiserte Leger Uten Grenser en kronikk i Dagsavisen om det vi oppfatter som den norske regjeringens dobbeltmoral og avmakt i spørsmålet om medisintilgang for verdens fattige.

Vi skriver blant annet at regjeringen hjelper med den ene hånden og kveler med den andre.

Kronikken kan du lese her.

Ved første øyekast ser det ut som om regjeringspartiene går i riktig retning. Fra lovnader i Soria Moria-erklæringen og Utviklingsmeldinga (St.meld. nr. 13), til konkret oppfølgingen i WTO- og EFTA-forhandlinger, har de staket ut en helt klar kurs: For fattige land og mot små, rike naboer som Sveits.

Norge lever opp til det selvskapte rykte som «annerledeslandet». Regjeringa sier: “Vi trenger ikke goodwill fra Sveits, men vi ønsker det fra Zimbabwe (og kanskje mener vi også det er ”rett”).”

Dette er god og villet politikk i Leger Uten Grensers øyne.

Samtidig yngler våre kroner i legemiddelselskapet Novartis gjennom Statens pensjonsfond – Utland. Novartis er midt i en juridisk dragkamp med India, og selskapet ønsker å få omgjort en paragraf i den indiske patentlovgivningen som er ment å forhindre at farmasiselskaper tar patent på ubetydelige forbedringer av allerede eksisterende medisiner.

Leger Uten Grenser mener det vil være en katastrofe om Novartis får medhold. Sannsynligheten for at livsviktige medisiner patenteres i India vil øke umiddelbart, og produksjonen av generiske kopimedisiner blir begrenset.

Sagt med andre ord: Folk som trenger medisin for å overleve, får den ikke.

I 2007 sendte Erik Solheim et brev til Novartis hvor han ba dem om å droppe søksmålet. Novartis svarte: Pass deres egne saker. Kanskje har den norske regjeringen skiftet mening siden da, og kanskje mener de nå at Novartis’ søksmål er legitimt.

Vårt poeng er dette: Da må Kristin Halvorsen, Erik Solheim og Jonas Gahr Støre si nettopp det. Det er i all enkelhet respektløst at partiledelsen ikke forholder seg til dette.

For investeringen i Novartis er ikke bare etisk problematisk, men den reduserer også regjeringspartienes engasjement i Stortinget og WTO til en velformulert måte å kaste penger ut av vinduet på. Hvorfor skal vi bruke tid på at politikere og rådgivere skal skrive saksdokumenter, forberede forhandlingsrunder og lage stortingsmeldinger om de i neste øyeblikk skal undergrave sin egen politikk?

PS: Takker Changemaker for dette innlegget, og oppfordrer alle dere andre til å spre følgende spørsmål: Synes Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete det er greit å tjene milliarder på å undergrave sin egen politikk?

Oppdatert: I dag er SV samlet til landsstyremøte på SAS-hotellet i Oslo. Jeg oppfordrer partimedlemmer til å ta opp denne saken med partileder Kristin Halvorsen.

En Twitter-samtale med Bård Vegar Solhjell

Regjeringsmedlem Bård Vegar Solhjell lover at regjeringen skal se på sin investering i den sveitsiske legemiddelgiganten Novartis. Foto: Bjørn Sigurdson. Scanpix

Siden vi publiserte kronikken om regjeringens dobbeltmoral og avmakt forrige fredag, har jeg mast på flere regjeringsmedlemmer via Twitter. I går kveld svarte endelig Bård Vegar Solhjell, som også uavhengig av denne saken fortjener ros for å være aktiv og tilgjengelig på Twitter.

Tilgjengelighet og ansvarlighet er imidlertid ikke det samme, og ennå har vi ikke sett noe utspill fra regjeringen som adresserer hva de vil gjøre med de 9 milliardene de har investert i Novartis.

Men Solhjell lover at han sjekke saken nærmere.

Her er samtalen.

Den startet 18:25 torsdag 24. september (for øvrig en detalj at minister Solhjell svarer fra mobilen):

Fra @Birgere
@bardvegar Der er du! Beklager maset, men har du en forklaring på at dere tjener mrd på å undergrave egen politikk? about 5 hours ago from TweetDeck

Fra @bardvegar
@birgere @msfnorge må få sjekke på saka, om den er vurdert av etikkutvalet og om selskapet bryt retningslinene for fondet. about 4 hours ago from mobile web

Fra @Birgere
@bardvegar Takk for svar. Solheim anbefalte Novartis om å droppe søksmålet i 2007. Hva har forandret seg siden da? about 4 hours ago from TweetDeck

Fra @bardvegar
@birgere det er dei etiske retningslinjene som styrer kva fondet går ut av. Dei gjer klare føringar for kva som er grunnlag for uttrekk about 4 hours ago from mobile web

Fra @Birgere
@bardvegar Bruk gjerne eierskapet. Men ser du ikke at dere undergraver egen poltikk?about 4 hours ago from TweetDeck

Fra @Birgere
@bardvegar Qui tacet consentire videtur about 2 hours ago from TweetDeck

Fra @bardvegar
@birgere eg er for dårleg i språk. Latin? about 1 hour ago from mobile web

Fra @Birgere
@bardvegar Jepp: Den som tier, synes å samtykke. 19 minutes ago from TweetDeck

Fra @bardvegar
@birgere den som tier må sjekke saken nærare:-) 10 minutes ago from mobile web

Fra @Birgere
@bardvegar Jeg skjønner godt at du må veie dine ord. Leger Uten Grenser ser fram til svaret ditt i morgen. 2 minutes ago from TweetDeck

Og der står saken nå. Vi venter spent på hvordan regjeringen går videre med dette.