Oss demokrater imellom: Obamas fredspris

Jeg forsvant til Hallingdal på folkemusikktreff rett etter fredsprisutdelingen på fredag, og har ikke tenkt så mye før jeg møtte storsamfunnet igjen i dag. Mange andre har tenkt i mellomtiden, men jeg våger likevel å presentere mine egne analytiske kloremerker.

Jeg er begeistret for Barack Obama og hans effektive og inspirerende blanding av kunnskapsrik pragmatisme, diplomati og idealisme. Derfor er det ikke lett å skulle skrive at han absolutt ikke fortjener en fredspris. Der står jeg likevel nå, selv om jeg oppfordrer alle til å motbevise meg i kommentarfeltet.

Etter å ha sett hans første offisielle kommentar til tildelingen, tyder nemlig mye på at presidenten mener fredsprisen gir ham rett i det følgende:

Amerikanske og vestlige verdier er universelle.

Disse verdiene kan påtvinges andre gjennom krig.

Her kan dere se videoen selv:

Jeg biter meg spesielt merke i disse formuleringene:

Let me be clear, I do not view it as recognition of my own accomplishments, but rather as an affirmation of American leadership on behalf of aspirations held by people in all nations.

[…] I also know that this price reflects the kind of world that those men and women and all Americans want to build; a world that gives life to the promise of our founding documents.

And I know that throughout history the Nobel peace prize has not just been used to honour specific achievement, it has also been used as a means to give momentum to a set of causes.

[…] I will accept this award as a call to action, a call for all nations to confront the common challenges of the 21st century.

And even as we strive to seek a world in which conflicts are resolved peacefully and prosperity is widely shared, we have to confront the world as we know it today.

I am the commander in chief for a country that is responsible for ending a war, and working in another theatre to confront a ruthless adversary that directly threatens the American people and our allies.

Mer presist er det disse formuleringene som fanger oppmerksomheten min:

NOBELS FREDSPRIS: Skal gå til «the person who shall have done the most or the best work for fraternity between nations, for the abolition or reduction of standing armies and for the holding and promotion of peace congresses.»

behalf of aspirations held by people in all nations

the kind of world that those men and women and all Americans want to build

means to give momentum to a set of causes

a call for all nations to confront the common challenges of the 21st century

we have to confront the world as we know it today

Obama er altså i krig for å forsvare «a set of causes», og han mener at fredsprisen gir legitimitet til hans politiske og militære prosjekt.

Slik blir ikke Nobels fredspris 2009 en fredspris som samler, forener og skaper brorskap mellom nasjonene (fra Nobels testamente: fraternity between nations), men et mandat fra en vestlig symbolstormakt til en vestlig militærstormakt om å intensivere og fullføre en krig hvor sivile liv går tapt både titt og ofte. President Obama nevner også spesifikt at han ønsker å dele denne prisen med amerikanske soldater.

Grei realpolitikk, men ingen god søknad til Nobels fredspris.

Det at jeg personlig stiller meg på vestens og Obamas side i “kampen”, gjør ikke poenget mindre relevant, tvert om: Når prisen tvinger meg til å ta side, tvinger den nødvendigvis andre til å gjøre det samme.

For de sivile tapene i Afghanistan, Irak og Pakistan er store, og bidrar allerede til økt radikalisering.

Når Thorbjørn Jagland og nobelkomiteen til overmål kaller store sivile tap for fred, opprører det selvfølgelig flere enn dem som sympatiserer med voldelig islam i utgangspunktet.

Oppdatert: Noterer at det var stor uenighet i nobelkomiteen.