Livredde for likhet

Oi.

Hva får du når du blander Kurt Vonneguts Harrison Bergeron, John Rawls’ A Theory of Justice og norsk-venezuelanske Thor Halvorssen Mendoza, blant annet kjent for Oslo Freedom Forum og oppkjøpet av Ny Tid?

Du får et skrekkbilde av en framtid hvor alle er like, og kunstneren er en klarsynt og modig opprører.

2081 is set in a dystopian future where everyone is “equal every which way,” a world in which a Handicapper General goes to enormous lengths to prevent competition and to eliminate innate human differences. Beautiful people wear disfiguring masks; intelligent people have loud, distracting noises piped into their heads to interrupt their thoughts; athletes are burdened with heavy weights. The end result is a society where no one can think, no one can love [...]

Filmen heter 2081 og gis ut av Moving Picture Institute, en markedsglad og frihetssøkende gjeng som er direkte livredde for likhet. Litt ironisk er det derfor at de velger å lage film av Vonneguts novelle, som har nettopp har et banalt syn på likhet som sitt satiriske mål.

Som du ser av sitatet over: overdrivelsen er total. Vonnegut har skrevet en tegneserieabsurd lignelse om likhet. Jeg har derfor vanskelig for å se Harrison Bergeron som et oppgjør mot det egalitære. Den gjør nok heller litt narr av hysteriske mennesker som ser likhetstyranniet i hvert krinkel og krok – og som frykter det mer enn noe annet.

Les om Vonneguts egne tanker om novellen her.

Men for all del: det ser ut som en artig film.

Litt statistikk på bruk av semikolon

I serien Nytt fra Norsk senter for tilbakestrålende forskning, slipper jeg endelig de foreløpige resultatene fra oppgaven Semikolon; What up?. Tradisjon tro starter masteroppgaven med et megetsigende sitat fra en bredt avholdt, men ganske lite lest forfatter.

Here is a lesson in creative writing. First rule: Do not use semicolons. They are transvestite hermaphrodites representing absolutely nothing. All they do is show you’ve been to college.
Kurt Vonnegut

«Først to nordmenn:

Henrik Ibsens debutverk Catalina har 472 semikolon, 1 615 punktum og 1471 komma – alt på totalt 18 630 ord. Gildet på Solghaug har 359 semikolon, 1359 punktum og 1123 komma på totalt 14 893. Fru Inger til Østeråt har 380 semikolon, mens det har 2350 punktum og 2082 komma totalt 28 874 ord.

Ibsen skriver skuespill, men bruker altså et semikolon etter hvert 51. ord. Tror du meg ikke? Sjekk selv.

Knut Hamsun benytter seg også av semikolon. I Sult er det 915 semikolon, mens romanen har 3849 punktum og 4726 komma på totalt 64 100 ord.

Det er ett semikolon for hvert 70. ord.

I James Joyces Ulysses finner jeg imidlertid kun 34 semikolon (og 21 312 punktum og 16 308 komma) på totalt 267 189 ord. Det går altså 7858 ord mellom hver gang Joyce bruker semikolon.

Og han gjorde ett og annet for romankunsten han og*.»

Det er viktig å la det siste poenget henge litt i luften. Husk at du skal skape innsikt, men også engasjement; du skal lære bort, men også hisse opp. Formuleringen «ett og annet» er jo helt klart en upresis underdrivelse, men du må vokte deg for å skrive poenger helt ut. Da står de litt for ofte i grell kontrast til de foregående poengene. Ta dette som eksempel. Om du for eksempel skriver et avsnitt om hvordan James Joyce påvirket utviklingen av den moderne romanen, vil dette knyttes umiddelbart (ved assosiering) til poenget om få semikolon. Det kan være vel og bra, men hva så med Hamsun? Han nevnes også som en av de store skaperne av den moderne romanen, kanskje spesielt med romanen Sult. Hvordan skal du da få det til å stemme? Der den ene bruker en hel bråte semikolon, bruker den andre knapt noen?

Nå kan det sies at Joyce viser forakt for tegnsetting generelt, men det er ikke før mot slutten av boken. Kanskje er det da en forskjell mellom det engelske og det norske språket? Bruker vi oftere semikolon på norsk? Det kan du ikke vite, for datagrunnlaget ditt er for svakt. Nei, dette holder ikke, unge mann. Bruk derfor trikset vi her på Norsk senter for tilbakestrålende forskning alltid anbefaler: anvend arrogant dunkelhet. Eller UV-strål leserne, vær Upresis & Velformulert. Slik lyder vårt credo.

Og vi har gjort ett og annet for norsk forskning, vi og.