Debattinnlegg i Dagbladet i dag

Som jeg nevnte i går, tydet mye på at Leger Uten Grenser skulle få på et debattinnlegg i dagens papirutgave av Dagbladet. Og det fikk vi! Jeg har spurt redaktør Morten Øverbye (@morten på Twitter) om jeg kan få gjengi PDF-en fra papiravisen her på bloggen, og i god db.no-ånd svarte han:

«Legg gjerne ut faksimile/pdf på bloggen din. Bare fint om flere får delta i debatten.»

Kult gjort av Morten, men litt frustrerende at Dagbladet ikke legger innlegget ut på nettsiden sin slik at det kan diskuteres også hos dem.

Vår opprinnelige tittel var «Regjeringens dobbeltmoral kan koste liv», men i dagens Dagbladet er tittelen «Regjeringens dobbeltmoral». Innlegget kan du uansett lese ved å trykke på det lille bildet under her.

REGJERINGENS DOBBELTMORAL: I leserinnlegget (Dagbladet 29/09, s. 58) argumenterer vi for at regjeringspartiene må tørre å bruke eierskapet sitt i legemiddelgiganten Novartis.

Ellers må jeg si jeg fortsatt venter i spenning på flinke journalister og ansvarlige regjeringsmedlemmer som er villig til å ta tak i saken. Jeg leter fortsatt etter hel ved. Riktignok har Bård Vegar Solhjell sagt at han vil se på investeringene, og det er vi takknemlig for, men ellers har det vært stille fra Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Kristin Halvorsen, Erik Solheim og de mange andre politikerne som sitter med muligheten til å gjøre noe med dette. Minn dem gjerne på det om dere treffer dem. I regjeringsforhandlinger, som journalist, på butikken eller på Twitter.

Til syvende og sist handler det nettopp om det: Bruke makten din til å forandre verden til det bedre.

Og da kan vi alle bruke den lille makta vi har. Vi sier som Mark Twain: It’s not the size of the dog in the fight, it’s the size of the fight in the dog. (Jada, jeg vet. Å sitere Mark Twain er som å parodiere HMK — det er siste utvei. Men denne gangen passa det så godt. Jada, jeg vet det også! Det passer alltid med Mark Twain.)

PS: I dag hadde Aftenposten et forsideoppslag om «oljefondets» investeringer i Marlin-gruven, og jorunalisten Kristoffer Rønneberg har presentert en god sak og fått et solid oppslag. Jeg sendte en epost til ham for å si at jeg likte saken, men også fordi jeg lurte på hvorfor Aftenposten ikke fattet interesse for Novartis-saken. Det er selvfølgelig lumpent å sammenligne de to sakene, men jeg vil likevel minne om følgende:

«Oljefondets» investering i Novartis AG var per 31. desember 2008 på 10,35 milliarder NOK. (Per 31. mars 8,9 milliarder NOK)

Novartis er på Topp 10-lista over «oljefondets» største investeringer, og har vært det i flere år.

Halvparten av alle aidsmedisiner i fattige land er produsert i India.

80 prosent av Leger Uten Grensers over 140.000 aidspasienter (i 2008) behandles med indiske kopimedisiner.

Visste du at … i 2007 signerte over 15 000 nordmenn et opprop hvor de ba Novartis om å droppe søksmålet?

Se også: Twitter-samtale med Bård Vegar Solhjell // Kronikk i Dagsavisen

Regjeringen tjener milliarder på dobbeltmoral

Forrige uke publiserte Leger Uten Grenser en kronikk i Dagsavisen om det vi oppfatter som den norske regjeringens dobbeltmoral og avmakt i spørsmålet om medisintilgang for verdens fattige.

Vi skriver blant annet at regjeringen hjelper med den ene hånden og kveler med den andre.

Kronikken kan du lese her.

Ved første øyekast ser det ut som om regjeringspartiene går i riktig retning. Fra lovnader i Soria Moria-erklæringen og Utviklingsmeldinga (St.meld. nr. 13), til konkret oppfølgingen i WTO- og EFTA-forhandlinger, har de staket ut en helt klar kurs: For fattige land og mot små, rike naboer som Sveits.

Norge lever opp til det selvskapte rykte som «annerledeslandet». Regjeringa sier: “Vi trenger ikke goodwill fra Sveits, men vi ønsker det fra Zimbabwe (og kanskje mener vi også det er ”rett”).”

Dette er god og villet politikk i Leger Uten Grensers øyne.

Samtidig yngler våre kroner i legemiddelselskapet Novartis gjennom Statens pensjonsfond – Utland. Novartis er midt i en juridisk dragkamp med India, og selskapet ønsker å få omgjort en paragraf i den indiske patentlovgivningen som er ment å forhindre at farmasiselskaper tar patent på ubetydelige forbedringer av allerede eksisterende medisiner.

Leger Uten Grenser mener det vil være en katastrofe om Novartis får medhold. Sannsynligheten for at livsviktige medisiner patenteres i India vil øke umiddelbart, og produksjonen av generiske kopimedisiner blir begrenset.

Sagt med andre ord: Folk som trenger medisin for å overleve, får den ikke.

I 2007 sendte Erik Solheim et brev til Novartis hvor han ba dem om å droppe søksmålet. Novartis svarte: Pass deres egne saker. Kanskje har den norske regjeringen skiftet mening siden da, og kanskje mener de nå at Novartis’ søksmål er legitimt.

Vårt poeng er dette: Da må Kristin Halvorsen, Erik Solheim og Jonas Gahr Støre si nettopp det. Det er i all enkelhet respektløst at partiledelsen ikke forholder seg til dette.

For investeringen i Novartis er ikke bare etisk problematisk, men den reduserer også regjeringspartienes engasjement i Stortinget og WTO til en velformulert måte å kaste penger ut av vinduet på. Hvorfor skal vi bruke tid på at politikere og rådgivere skal skrive saksdokumenter, forberede forhandlingsrunder og lage stortingsmeldinger om de i neste øyeblikk skal undergrave sin egen politikk?

PS: Takker Changemaker for dette innlegget, og oppfordrer alle dere andre til å spre følgende spørsmål: Synes Kristin Halvorsen, Jens Stoltenberg og Liv Signe Navarsete det er greit å tjene milliarder på å undergrave sin egen politikk?

Oppdatert: I dag er SV samlet til landsstyremøte på SAS-hotellet i Oslo. Jeg oppfordrer partimedlemmer til å ta opp denne saken med partileder Kristin Halvorsen.