DU KNUT, DU KNUT: Om hundrede aar er alting glemt, men etter kun seksti er det på tide å måle krefter i cyberspace.
WordPress gir meg muligheten til å se hvilke søkeord som har sendt lesere til bloggen min. Noen søkeord går igjen, og men det fleste søker etter for å dukke opp her hos meg er Knut Hamsun.
Ja, slik er det, damer og herrer. Hovedinngangen til mitt bloggrike er en steindau forfatter med Hitler-sympatier.
Oversikten over søkestrengene fikk meg imidlertid til å se på en gammel konflikt med nye øyne. Ja, jeg fikk lyst til å trekke opp et moderne måleapparat for å ta temperaturen på en av de store forfatterkamper vi har sett her til lands.
Først litt bakgrunn. Om vi reserverer oss for nyanser (og overser en ung forfatters behov for posisjonering) kan vi si følgende: Hamsun hatet Ibsen. Knut Hamsun latterliggjorde både den lille skjeggete figuren og dramatikken som fulgte med.
I 1892 skrev han til den danske forfatteren Ove Rode: “Vær ogsaa saa venlig at sige os Deres Mening om Ibsens Indflydelse paa Rishøsten i Indien eller paa Himmelklodernes Baner”. Hamsun kalte også Ibsen for “Hs. pharmaceutiske Herlighed”, og mente den gamle dramatikeren og hans enkle karakterpsykologi burde kastes overbord fortere enn svint.
DEN SPRUKNE FJOMP: Knut Hamsun mente Henrik Ibsen var en gammel gjøk og en litterær hauk. Og skal vi dømme etter dette bildet, hvor den eldre Ibsen kan beskue seg selv på sokkel foran Nationaltheatret fra en ikke helt moderne hestedrosje, må vi jo gi ham litt rett.
Hamsuns agg fikk også utslag i skjønnlitteraturen, og i Mysterier (1892) omtaler hovedpersonen Nagel Ibsens skuespill som “det rene mekaniske kontorarbeide”.
Ok. Det var konflikten. Hva er så min moderne kikkert?
Jo, Google Trends. Dette nydelige verktøyet som lar deg se det totale søkevolumet for en søkestreng. Google Trends er en enkel framstilling av hele den søkende verdens interesse for et fenomen eller en person.
Her er mine funn. Kanskje dere bør sette dere.
IBSEN VS HAMSUN: En oversikt over søkemengden på Henrik Ibsen (rød) og Knut Hamsun (blå) over hele verden. Ibsen knuser sin yngre forfatterkollega, selv om det tar seg opp for Hamsun i inneværende jubileumsår.
Det dere ser over er en kraftmåling for de to forfatterne på verdensbasis. Henrik Ibsen er en stor dramatiker på verdensscenen, så det er kanskje ingen overraskelse at han tukter sin oppkjeftige kritiker ute i den store verden. Men vender vi blikket mot Norge, ser vi .. nei, vent litt.
Jeg må bare vise én ting til først .. bare for å vise hvor stor Ibsen faktisk er. Uvitenskaplig er det jo, men hold det nå ikke mot meg:
VERDENSDIKTER: Ja, visst pokker er Ibsen det! Denne oversikten viser det samlede søkevolum i hele verden, og Ibsen gjør seg ikke til skamme. (PS: Shakespeare er utelatt da han er så suverent mest søkt etter.)
Så der har dere Ibsen. Han kan måle seg! Han gruser både kommunisten Bertold Brecht, den nevrotiske Strindberg og banker latteren ut av Ionesco. Han sliter litt mot Samuel “Do you get it?” Beckett, men taper kun med en hårsbredd. Imponerende!
Så. Hvordan var det om vi kun ser på Norge.
Jo, damer og herrer, bildet ligner kanskje det vi så først. Jevnt over er nok Ibsen mer populær og mer ettersøkt. MEN Hamsun holder seg tett, svært tett, på sin museale rival.I 2006 regjerer riktignok Ibsen alene, men det var også hans store jubileumsår – med oppsetninger i Kairo og Gud vet hvor.
Men se her:
NÆRMER SEG: På oversikten over søkemengden kun i Norge, er bildet mellom de to likere, selv om Ibsen jevnt over har flere søk og flere nyhetstreff. Hamsun et hestehode foran i jubileumsåret. Husk at Ibsen selv hadde jubelår i 2006.
Ser vi på den mer nøytrale perioden mellom siste halvdel 2007 og 2008, jevner det seg egentlig ganske greit ut. Da Hamsuns jubileumsåret tar til i 2009, går modernisten forbi og blir mer ettersøkt enn Ibsen. Og som Robert Ferguson er inne på i mitt intervju med ham: Hamsun er for alvor på vei inn i verdenslitteraturen igjen. Jeg spår en ny vår for Hamsun i 2010. Google will show.
Litt kaldt vann i blodet og benpipene likevel: Knut selv vrir seg nok uansett i graven. For han ville nok ikke vært fornøyd med å være “en god nummer to”. Eller som han selv sa det: «Jeg er en stor mand i Paris, jeg slår Ibsen i hjel. Begrav ham!».
Hadde han imidlertid skrevet det samme fra en annen by enn Paris, foreksempel Bodø, hadde han vært nærmere sannheten. For som neste plansje (neida, bilde) viser, søker folket i Nordland mer på Hamsun enn på Ibsen.
En annen detalj: Både Ibsen og Hamsun bodde lenge i Aust-Agder, mitt hjemfylke, og det er også her det søkes mest etter de to forfatterne.
Og en tredje: Oslo-folk søker ikke stort på de to forfatterne.
Ja, ja, mer var det ikke.
God kveld videre!
