Kjære alle menn, vår tid er forbi

«Testosteronets tidsalder er over.»

Det kunne ligget i luften – en vittighet etter en skål i rødvin som forsegler vennskapet mellom to nyskilte kvinner. I stedet oppsummerte det valgkampen på Island i 2009. Formuleringen kom fra Johanne Sigurdardottir, verdens første åpent lesbiske statsleder. Den mannlig finanselite på Island hadde rasert landets økonomi, og nå lovet Sigurdardottir at deres æra var over. Islandske menn kikket raskt på hverandre over jakkeermet.

Her gjeldt det å sitte stille i båten til frustrasjonen blåste over.

Men så: På forsiden av det amerikanske magasinet The Atlantic dukket en omskrevet versjon av Sigurdarsdottirs valgspråk opp igjen. Magasinet varslet The End of Men – uten så mye som et spørsmålstegn til beroligelse. Kort tid etterpå slo Newsweek fast at Women Will Rule the World.

Mennenes tusenårsrike er tydeligvis over.

Forsiden i The Atlantic kan ironisk nok ha egnet til å hisse opp menn, tror artikkelforfatteren.

I USA er den økonomiske kollapsen døpt om fra «recession» til «mancession», og bak ordspillet lurer sannheten: menn stod for to tredjedeler av det totale jobbtapet etter finanskrisen. Noen forklarte tallene med at kvinner oftere er ansatt i offentlig sektor, og at menn tradisjonelt er mer eksponert for risiko gjennom konjunkturavhengig industri og disposisjoner i aksjemarkedet. Andre ser imidlertid på kjønnskløften som enda en bekreftelse på en stille, kvinnelig revolusjon.

Og en apokalypserytter rir sjelden alene: I 2010 stod det for første gang i historien flere amerikanske kvinner på lønningslistene enn menn, og i Vest-Europa har kvinner fylt tre av fire nye stillinger siden 2000. I USA førte finanskrisen til etterkrigstidens største forskjell i arbeidsledighet mellom kjønnene – i kvinnenes favør. Allerede i løpet av kommende tiår er den vestlige gjennomsnittskvinnen spådd å tjene mer enn gjennomsnittsmannen.

All statistikk tegnet det samme bildet: menn tapte det terrenget kvinner vant. Da jeg var på sommerferie med familien min, begynte jeg å legge merke til hvordan statistikken spilte seg ut i hverdagslivet til folk. Hele tiden så jeg fedre som ikke jobbet og som virket deprimerte, og jeg så kvinner som tilsynelatende gjorde alt. 

Slik lyder oppsummeringen fra Hanna Rosin. Hun stod bak artikkelen og har måttet tåle anklager om skyttergravslikestilling fra både feminister og mannsforskere. Ifølge dem konstruerer hun en uvirkelig verden hvor menn og kvinner utkjemper en uforsonlig krig mot hverandre.

Selv tror hun kritikken ble vel tøff fordi The Atlantic utstyrte forsiden med en slapp, rosa penisfigur.

I antikkens Hellas kveilet mennene tau rundt sin venstre testikkel og strammet til, alt i et forsøk på å produsere mannlige etterkommere. I India og Kina har jentebarn systematisk og brutalt blitt valgt bort til fordel for gutter. Historiens er full - eventuelt tom - av kvinner som har mistet livet, for egen eller andres hånd, fordi de ikke klarte å bære fram guttebarn.

Både amerikansk adopsjonsstatistikk og tall fra fertilitetsklinikker hvor foreldre selv kan velge kjønn på sine barn, viser imidlertid at en av historiens mest fastrustede pendler har snudd. Amerikanske foreldre vil nå helst ha jenter.

Amerikanske foreldre ønsker seg jenter. Jenter, på sin side, ønsker seg foreldre.

Også i Sør-Korea, lenge et av verdens mest rigide patriarkat, er den sivilisasjonslange preferansen for guttebarn på vei mot glemselen. Så sent som i 1985 sa et klart flertall av kvinnene i en nasjonal undersøkelse at de «måtte ha en sønn». I 2003 lå den samme prosentandelen på fattige 15 prosent. Og utviklingen har fortsatt siden da.

Og utviklingen kan synes – ulikt kvinner (neida, men det var så luktløst til nå) - rasjonell.

For hver andre mann som oppnår en bachelorgrad i det amerikanske utdanningssystemet, vil tre kvinner ha gjort det samme – og i fjor var sju av de ti flinkeste elevene ved amerikanske videregående skoler jenter. I Norge er utviklingen den samme: Annenhver kvinne mellom 25-29 år har fullført høyere utdannelse. Kun én av tre menn har gjort det samme.

Kjønnsskjevheten gjelder ikke bare industriland. Også i land som Brasil, De forente arabiske emirater og Russland er det flest kvinner blant dem som tar høyere utdanning.

For seksti år siden skrev Beauvoir at mødre følte så stor avsky for sin egen feminine tilstand at de så på sine nyfødte døtre med irritasjon. Nå ser de sine døtre erobre utdanningen, familieøkonomien og fremtiden. Alt unntatt nåtiden.

”The End of Men” var for øvrig bare én av femten artikler i magasinet The Atlantic.

Kun to andre var skrevet av kvinner.