Far min og jeg møttes på nytt da jeg var i militæret. Godt og vel tredve år etter han hadde velta MB-en sin i grøfta på Setermoen, smalt jeg min i fronten på en stridsvogn — mindre enn to hundre meter unna. Pappa sendte norgespakke med tobakk, fullkornkjeks og fire øl inn i leiren, og jeg satt i vaskerommet på brakka og tenkte at nå var vi kommet dit hvor vi skulle være.
Nå, fire år etterpå, sender han meg denne linken. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan vi kom dit.
Det er slike ting du ikke kan skjønne.
Du må bli 57 år for å forstå.
Comment av Far — november 24, 2006 @ 12:13 pm |